Hvorfor blir autister syke av å ikke vite at de er autistiske? Les Lina Limans sterke historie.
Mange av oss assosierer "autisme" med noe mystisk, utilgjengelig og med en problematikk som angår andre enn en selv. De siste årene har vi imidlertid fått stadig mer kunnskap om dette feltet, og vi ser hvordan mennesker får et bedre liv gjennom å oppdage at de er autistiske i godt voksen alder. Denne boka skildrer et slikt menneske, og hennes livshistorie er både rystende og håpefull på samme tid. For hvordan går det med autister som ikke vet at de er autister i et samfunn som er formet over A4-malen? Jo, mange havner, som Lina Liman, i psykiatrien, der de fortsetter å bli misforstått. Du som allerede har lurt på om du selv eller noen du kjenner godt, ikke "bare" har angst/er litt "sær", men kanskje er født med et nervesystem som skiller seg ut fra flertallet: Denne boka er til deg.
Unni Kasteng-Jakobsen
Meieriet bibliotek
Om boken
Journalisten og forfattaren Lina Liman var 32 år da ho fann ut at ho har autisme. I alle år skjøna ho at ho ikkje var heilt som alle andre, men ho forsøkte å late som om i mange år. Heilt til det ein dag sa stopp. Ho vart pasient i psykiatrien og fekk sterke medisinar, og ho har vore tvangsinnlagt fleire gonger. I mange år hadde ho gått til tallause legar utan å få riktig hjelp. Historia hennar er ikkje eit unntak. Hos mange kvinner vert ikkje autisme oppdaga i det heile tatt. I boka formidlar Liman korleis det er å leve med autisme, og kva diagnosen har tydd for henne. Boka har blitt omtala som eit viktig bidrag til folkeopplysinga. Liman skriv poetisk og pedagogisk på same tid. Omtalen er utarbeidd av BS.