Lavmælt om verdens ende.
Romanen kan speile forfatterens egen samtid under Berlinmurens skygge, den kan relateres til menneskets psykologi under isolasjon ved en pandemi eventuelt en katastrofe/atomkrig, og den kan kobles på situasjonen i dag, hvor en ny, skrekkinngytende «vegg» reiser seg i Europa. Endelig kan den leses som en økoroman. Hva skal til for å klare seg i naturen? Hva skjer hvis man også lar dyrene utryddes? Under hvilke omstendigheter er det moralsk forsvarlig å ta liv? «Veggen» er en dystopisk fortelling om hvor uoverkommelig og brutalt livet i ytterste konsekvens kan bli. Like fullt ligger omsorgen mellom hovedpersonen og dyrene hennes igjen i meg som en øm gnist av håp på menneskets og naturens vegne.
Unni Kasteng-Jakobsen
Meieriet bibliotek
Om boken
En kvinne som befinner seg alene på en jakthytte i Alpene oppdager plutselig at hele området er omgitt av en glassvegg, og at menneskene på den andre siden av veggen er døde. Kvinnen forsøker å skape seg et slags liv ved å skaffe mat, hogge ved og fôre dyra, mens hun forsøker å holde angsten i sjakk. Romanen har dype psykologiske og politiske undertoner. Omtalen er utarbeidet av BS.